North by Northwest

North by Northwest handler om reklamemannen Roger Thornhill som ved en feiltakelse blir kidnappet av en gjengen til spionen, Phillip Vandamme. Thornhill blir forvekslet med en CIA-agent ved navn George Kaplan. Thornhill klarer å rømme fra kidnapperne til slutt, men blir de forfølger han og klarer å ”plassere” Thornhill på feil sted til feil tid slik at han ender opp som hovedmistenkt i en drapssak. Han må nå flykte fra både kidnapperne og politiet , og finner ut at eneste måte å løse problemene hans på er å oppsøke George Kaplan. Videre herifra følger vi Thornhills reise gjennom landet for å få fatt i Kaplan, som etter hvert viser seg å kun være en fiktiv person, laget av CIA for å avlede mistanken på en av deres egne agenter. Detter får Thornhill fatt på, og må noe ufrivillig, finne seg i å samarbeid med CIA, der han skal fortsette å spille rollen som Kaplan. Noe som byr på flere utfordringer.

Det er brukt mye ikke-diegetisk musikk i filmen. Musikken er brukt for å understreke eller skape en stemning. Sekvensen der kidnapperne prøver å skyte Thornhill fra flyet er veldig dramatisk bygd opp med voldsom musikk.

Karakterene i filmen er veldig lik det vanlige Persongalleriet man finner i de fleste Hollywood-filmene. En helt, en skurk og hans hjelpere og en heltinne, som veksler mellom å menge seg med helten og skurken.

Roger Thornhill er den typiske helten. Han er har utseendet, de gode kommentarene, eventyrlysten og er stort sett alltid godhjertet. Eve er den vakre den vakre jenta som alle vil ha. I tillegg til å være pen, er hun også smart noe hun utnytter når hun lurer beundrerne hennes trill rundt.

Noe jeg la ekstra godt merke til var alle de raske konversasjonene. Skuespillerne virker mye mer knyttet til manus enn dagens skuespillere. Samtalen Eve og Roger Thornhill har på toget ved i spisevognen er et eksempel på dette. Hele tiden kommer en av dem med et coolt og små kinky utspill som den andre responderer med en enda mer cool og kinky kommentar.

-I tipped the steward 10$ to seat you here if you should come in.

-Is that a proposition?

-I never discuss love on an empty stomach.

-You've already eaten.

-But you haven't.

-Don't you think it's time we were introduced?

-I'm Eve Kendall. I'm and unmarried. Now you know everything.

-What do you do besides lure men to their doom on the Century Limited?

-I'm an industrial designer.

-I’m Jack Phillips. Western sales manager for Kingby Electronics.

-No, you're not. You're Roger Thornhill...of Madison Avenue...and you're wanted for murder on every front page in America.

-Don't be so modest.

-Don't worry. I won't say a word.

-How come?

-I told you. It's a nice face.

-Is that the only reason?

-It's going to be a long night.

-True.

-I don't particularly like the book I've started. You know what I mean?

-Let me think. I know exactly what you mean.

Jeg syntes filmen egentlig var helt ganske kul. Dialogene var spesielt kult skrevet. Samtidig var det morsomt å se hvor lite oppskriften på Hollywood-filmer har forandret seg.